1. Rødhette

    Little Red Riding Hood

  2. Det var en gang en søt liten jente som ble elsket av alle som så henne, men aller mest av sin bestemor, og det fantes ikke den ting hun ikke ville ha gitt til barnet.

    Once upon a time there was a sweet little girl who was loved by everyone who saw her, but most of all by her grandmother, and there was nothing she would not have given to the child.

  3. En gang ga hun henne en liten lue av rød fløyel, som kledde henne så godt at hun aldri ville gå med noe annet; derfor ble hun alltid kalt «Rødhette».

    One time she gave her a little cap of red velvet, which suited her so well that she would never wear anything else; therefore she was always called "Little Red Riding Hood."

  4. En dag sa moren til henne:

    One day her mother said to her:

  5. «Kom, Rødhette, her har du et stykke kake og en flaske vin; ta det med til bestemoren din, hun er syk og svak, og det vil gjøre henne godt. Gå av sted før det blir varmt, og når du går, så gå pent og rolig og ikke løp bort fra stien, ellers kan du falle og knuse flasken, og da får ikke bestemoren din noe; og når du kommer inn på rommet hennes, må du ikke glemme å si ”god morgen ”, og ikke kikk inn i alle hjørner før du gjør det.»

    "Come, Little Red Riding Hood, here you have a piece of cake and a bottle of wine; take it to your grandmother, she is sick and weak, and it will do her good. Set off before it gets hot, and when you go, walk nicely and calmly and do not run off the path, otherwise you may fall and break the bottle, and then your grandmother will get nothing; and when you enter her room, you must not forget to say ' good morning,' and do not peek into all the corners before you do that."

  6. «Jeg skal være veldig forsiktig,» sa Rødhette til moren sin, og ga henne hånden på det.

    "I shall be very careful," said Little Red Riding Hood to her mother, and gave her her hand on it.

  7. Bestemoren bodde ute i skogen, en halv fjerdingsvei fra landsbyen, og akkurat idet Rødhette kom inn i skogen, møtte hun en ulv.

    The grandmother lived out in the woods, half a quarter-mile from the village, and just as Little Red Riding Hood entered the woods, she met a wolf.

  8. Rødhette visste ikke hva for et ondt skapning han var, og var ikke i det hele tatt redd for ham.

    Little Red Riding Hood did not know what an evil creature he was, and was not at all afraid of him.

  9. «God dag, Rødhette,» sa han.

    “Good day, Little Red Riding Hood,” he said.

  10. «Tusen takk, ulv.»

    "Thank you kindly, wolf."

  11. «Hvor skal du hen så tidlig, Rødhette?»

    "Where are you going so early, Little Red Riding Hood?"

  12. «Til bestemoren min.»

    "To my grandmother."

  13. «Hva har du i forkléet ditt?»

    "What do you have in your apron?"

  14. «Kake og vin; i går var det bakedag, så den stakkars, syke bestemoren min skal få noe godt, så hun kan bli sterkere.»

    "Cake and wine; yesterday was baking day, so my poor, sick grandmother shall have something good, so she can grow stronger."

  15. «Hvor bor bestemoren din, Rødhette?»

    "Where does your grandmother live, Little Red Riding Hood?"

  16. «Et godt stykke lenger inn i skogen; huset hennes står under de tre store eketrærne, og nøttetrærne er like nedenfor; du vet sikkert hvor det er,» svarte Rødhette.

    "A good piece further into the woods; her house stands under the three large oak trees, and the nut trees are just below; you surely know where it is," answered Little Red Riding Hood.

  17. Ulven tenkte med seg selv:

    The wolf thought to himself:

  18. «For et ungt og sart lite vesen! For en herlig, fyldig godbit – hun blir enda bedre å spise enn den gamle kona. Jeg må bære meg listig at, så jeg fanger begge to.»

    "What a young and tender little creature! What a lovely, plump morsel – she will be even better to eat than the old woman. I must act cunningly, so that I catch both."

  19. Så gikk han et lite stykke ved siden av Rødhette, og så sa han:

    Then he walked a little while beside Little Red Riding Hood, and then he said:

  20. «Se, Rødhette, så vakre blomstene er her omkring – hvorfor ser du deg ikke om? Jeg tror sannelig ikke du hører hvor søtt de små fuglene synger heller; du går så alvorlig av sted som om du var på vei til skolen, mens alt annet her ute i skogen er så lystig.»

    "Look, Little Red Riding Hood, how beautiful the flowers are all around here – why do you not look about? I truly do not think you hear how sweetly the little birds sing either; you walk so solemnly along as if you were on your way to school, while everything else out here in the woods is so merry."

  21. Rødhette slo øynene opp, og da hun så solstrålene danse hit og dit mellom trærne, og de vakre blomstene som vokste overalt, tenkte hun:

    Little Red Riding Hood opened her eyes, and when she saw the sunbeams dancing hither and thither among the trees, and the beautiful flowers growing everywhere, she thought:

  22. «Tenk om jeg tok med en frisk blomsterbukett til bestemor; det ville glede henne også. Det er så tidlig på dagen at jeg nok skal komme frem i god tid likevel»; og så løp hun bort fra stien og inn i skogen for å lete etter blomster.

    "What if I took a fresh bouquet of flowers to grandmother; that would delight her too. It is so early in the day that I shall still arrive in good time anyway"; and so she ran off the path and into the woods to look for flowers.

  23. Og hver gang hun hadde plukket én, syntes hun at hun så en som var enda flottere lenger borte, og løp etter den, og slik kom hun dypere og dypere inn i skogen.

    And each time she had picked one, she thought she saw an even prettier one further away, and ran after it, and so she went deeper and deeper into the woods.

  24. I mellomtiden løp ulven strake veien til bestemors hus og banket på døren.

    In the meantime, the wolf ran straight to grandmother's house and knocked on the door.

  25. «Hvem er det?»

    "Who is it?"

  26. «Det er Rødhette,» svarte ulven.

    "It is Little Red Riding Hood," answered the wolf.

  27. «Hun har med kake og vin; lukk opp døren.»

    "She has brought cake and wine; open the door."

  28. «Bare løft på klinken,» ropte bestemoren,

    "Just lift the latch," called the grandmother,

  29. «jeg er for svak og klarer ikke å stå opp.»

    "I am too weak and cannot get up."

  30. Ulven løftet på klinken, døren sprang opp, og uten å si et ord gikk han rett bort til bestemors seng og slukte henne.

    The wolf lifted the latch, the door sprang open, and without saying a word he went straight to grandmother's bed and swallowed her.

  31. Så tok han på seg klærne hennes, satte på seg luen, la seg i sengen og trakk for gardinene.

    Then he put on her clothes, put on her cap, lay down in the bed and drew the curtains.

  32. Rødhette hadde imidlertid løpt omkring og plukket blomster, og da hun hadde samlet så mange at hun ikke kunne bære flere, kom hun i hu bestemoren sin og la i vei mot huset hennes.

    Little Red Riding Hood, however, had been running about picking flowers, and when she had gathered so many that she could carry no more, she remembered her grandmother and set off toward her house.

  33. Hun ble overrasket over å finne at hyttedøren sto åpen, og da hun kom inn i rommet, fikk hun en så underlig følelse at hun sa til seg selv:

    She was surprised to find that the cottage door stood open, and when she entered the room, she had such a strange feeling that she said to herself:

  34. «Uff da, så urolig jeg føler meg i dag, og ellers liker jeg jo så godt å være hos bestemor.»

    "Oh dear, how uneasy I feel today, and otherwise I do so enjoy being with grandmother."

  35. Hun ropte: «God morgen!», men fikk ikke noe svar; så hun gikk bort til sengen og trakk gardinene til side.

    She called out: 'Good morning!' but received no answer; so she went over to the bed and drew the curtains aside.

  36. Der lå bestemoren med luen trukket langt nedover ansiktet, og så veldig rar ut.

    There lay grandmother with her cap pulled far down over her face, and looked very strange.

  37. «Å, bestemor,» sa hun,

    "Oh, grandmother," said she,

  38. «hvorfor har du så store ører?»

    "why do you have such big ears?"

  39. «For at jeg skal høre deg bedre, barnet mitt,» var svaret.

    "So that I may hear you better, my child," was the answer.

  40. «Men, bestemor, hvorfor har du så store øyne?»

    "But, grandmother, why do you have such big eyes?"

  41. sa hun.

    said she.

  42. «For at jeg skal se deg bedre, min kjære.»

    "So that I may see you better, my dear."

  43. «Men, bestemor, hvorfor har du så store hender?»

    "But, grandmother, why do you have such big hands?"

  44. «For at jeg skal klemme deg bedre.»

    "So that I may hug you better."

  45. «Å, men bestemor, hvorfor har du en så skrekkelig stor munn?»

    "Oh, but grandmother, why do you have such a terribly big mouth?"

  46. «For at jeg skal spise deg bedre!»

    "So that I may eat you better!"

  47. Og knapt hadde ulven sagt dette, før han med ett sprang var ut av sengen og slukte stakkars Rødhette.

    And scarcely had the wolf said this before he was out of the bed in one leap and swallowed poor Little Red Riding Hood.

  48. Da ulven hadde stillet appetitten sin, la han seg i sengen igjen, sovnet og begynte å snorke veldig høyt.

    When the wolf had satisfied his appetite, he lay down in the bed again, fell asleep, and began to snore very loudly.

  49. En jeger gikk akkurat forbi huset og tenkte med seg selv:

    A huntsman happened to be passing by the house and thought to himself:

  50. «Som den gamle kona snorker! Jeg må nesten se etter om hun feiler noe.»

    "How the old woman is snoring! I really must check if something is wrong with her."

  51. Så han gikk inn i rommet, og da han kom bort til sengen, så han at ulven lå i den.

    So he went into the room, and when he came up to the bed, he saw that the wolf was lying in it.

  52. «Finner jeg deg her, din gamle synder!»

    "Do I find you here, you old sinner!"

  53. sa han.

    said he.

  54. «Jeg har lett etter deg lenge!»

    "I have been looking for you for a long time!"

  55. Nettopp da han skulle til å skyte, slo det ham at ulven kunne ha slukt bestemoren, og at hun kanskje ennå kunne reddes.

    Just as he was about to shoot, it struck him that the wolf might have swallowed the grandmother, and that she might still be saved.

  56. Derfor skjøt han ikke, men tok en saks og begynte å klippe opp magen på den sovende ulven.

    Therefore he did not shoot, but took a pair of scissors and began to cut open the belly of the sleeping wolf.

  57. Da han hadde klippet to snitt, så han den lille røde luen lyse, og etter to snitt til sprang den lille jenten ut og ropte:

    When he had made two cuts, he saw the little red cap shining, and after two more cuts, the little girl sprang out and cried:

  58. «Å, så redd jeg har vært! Så mørkt det var inne i ulven!»

    "Oh, how frightened I have been! How dark it was inside the wolf!"

  59. Og like etter kom den gamle bestemoren også levende ut, men hun klarte nesten ikke å puste.

    And soon after, the old grandmother also came out alive, but she could hardly breathe.

  60. Rødhette hentet imidlertid raskt store steiner som de fylte ulvens mage med, og da han våknet, ville han løpe sin vei, men steinene var så tunge at han falt om med det samme og døde.

    Little Red Riding Hood, however, quickly fetched large stones with which they filled the wolf's belly, and when he woke up, he tried to run away, but the stones were so heavy that he fell down at once and died.

  61. Da ble alle tre glade.

    Then all three were happy.

  62. Jegeren flådde pelsen av ulven og gikk hjem med den; bestemoren spiste kaken og drakk vinen som Rødhette hadde med, og kom til krefter igjen, men Rødhette tenkte for seg selv:

    The huntsman skinned the wolf and went home with the pelt; the grandmother ate the cake and drank the wine that Little Red Riding Hood had brought, and regained her strength, but Little Red Riding Hood thought to herself:

  63. «Så lenge jeg lever, skal jeg aldri gå bort fra stien alene og løpe inn i skogen når moren min har forbudt meg det.»

    "As long as I live, I shall never go off the path alone and run into the woods when my mother has forbidden me to do so."

  64. Det fortelles også at en gang Rødhette igjen skulle bringe kaker til den gamle bestemoren, var det en annen ulv som snakket til henne og prøvde å lokke henne bort fra stien.

    It is also told that once when Little Red Riding Hood was again to bring cakes to the old grandmother, another wolf spoke to her and tried to lure her off the path.

  65. Rødhette var imidlertid på vakt, og fortsatte rett frem på veien.

    Little Red Riding Hood, however, was on her guard, and continued straight along the road.

  66. Hun fortalte bestemoren at hun hadde møtt ulven, og at han hadde sagt «god morgen» til henne, men med et så ondt blikk i øynene at hvis de ikke hadde vært på den offentlige veien, var hun sikker på at han ville ha spist henne opp.

    She told her grandmother that she had met the wolf, and that he had said "good morning" to her, but with such an evil look in his eyes that if they had not been on the public road, she was sure he would have eaten her up.

  67. «Vel,» sa bestemoren,

    "Well," said the grandmother,

  68. «vi låser døren, så han ikke kommer inn.»

    "we will lock the door, so he cannot get in."

  69. Kort tid etter banket ulven på og ropte:

    Shortly after, the wolf knocked and called out:

  70. «Lukk opp døren, bestemor, det er Rødhette, og jeg har med kaker til deg.»

    "Open the door, grandmother, it is Little Red Riding Hood, and I have brought cakes for you."

  71. Men de svarte ikke og åpnet ikke døren, så gråbeinen listet seg to eller tre ganger rundt huset, og til slutt hoppet han opp på taket.

    But they did not answer and did not open the door, so the old gray wolf crept around the house two or three times, and finally he jumped up onto the roof.

  72. Han hadde tenkt å vente til Rødhette gikk hjem om kvelden, og så liste seg etter henne og sluke henne i mørket.

    He had planned to wait until Little Red Riding Hood went home in the evening, and then creep after her and devour her in the dark.

  73. Men bestemoren skjønte hva han pønsket på.

    But the grandmother understood what he was plotting.

  74. Foran huset sto et stort steintrau, så hun sa til barnet:

    In front of the house stood a large stone trough, so she said to the child:

  75. «Ta bøtten, Rødhette; jeg laget pølser i går, så bær vannet som jeg kokte dem i, ut til trauet.»

    "Take the bucket, Little Red Riding Hood; I made sausages yesterday, so carry the water I boiled them in out to the trough."

  76. Rødhette bar helt til det store trauet var helt fullt.

    Little Red Riding Hood carried until the large trough was completely full.

  77. Da nådde lukten av pølsene opp til ulven, og han snuste og tittet ned, og til slutt strekte han halsen så langt ut at han ikke lenger klarte å holde balansen og begynte å skli.

    Then the smell of the sausages reached the wolf, and he sniffed and peered down, and finally he stretched his neck out so far that he could no longer keep his balance and began to slip.

  78. Han skled ned fra taket, rett opp i det store trauet, og druknet.

    He slid down from the roof, straight into the large trough, and drowned.

  79. Men Rødhette gikk lystig hjem, og aldri mer gjorde noen henne noe fortred.

    But Little Red Riding Hood went cheerfully home, and never again did anyone do her any harm.